Som dyreholdere har også oppdretterne et særlig ansvar for fiskens helse og velferd underveis i produksjonen, og selv om det enda er tydelige utfordringer, er det gledelig å se at pilene peker i riktig retning.
Høster av tiltak
Fiskehelserapporten for 2025 viste at den årlige kumulative dødelighetsrisikoen var på det laveste punktet på 10 år, 14,2 %, ned fra 15,4 % i 2024. Samtidig økte både slaktevolumet og andelen fisk gradert til superior, som er benyttet som tegn på at fisken har bedre helse og velferd. Oppdrettsnæringen høster av effektene av systematiske tiltak innen biosikkerhet, genetikk, bedre smolt, teknologiutvikling og forbedret drift.
Samtidig er det viktig å erkjenne at næringen kan bli bedre. Utfordringene er varierte og løses på ulike måter, avhengig av produksjonsmetode, teknologi, fôring og mer. Ofte oppstår sår og komplikasjoner, på grunn av håndteringer pålagt etter krav fra myndighetene, som ønsker å holde antallet lus per fisk under en viss grense. Sjømatbedriftene mener at fiskens helse og velferd enkelt kunne fått en betydelig forbedring, dersom den såkalte lusegrensen ble mer fleksibel og kunnskapsbasert.
Nasjonal standard
Likevel er det viktig for Sjømatbedriftene at fiskens helse og velferd styrkes på andre måter. Nettopp derfor har Sjømatbedriftene satt i gang arbeidet med å etablere en nasjonal standard for fiskehelse- og velferd. Arbeidet begrunnes med behovet for en felles forståelse av hva god nok fiskehelse- og velferd faktisk innebærer. En enhetlig standard, forankret i kunnskap fra næringen og fiskehelsepersonell, kan bli et viktig verktøy for å ivareta dyrene våre på en enda bedre måte.
Det er et politisk ønske at næringen skal redusere dødeligheten, og påvirkningen på det ytre miljø. Det er mål som næringen selvfølgelig støtter. Derfor er det viktig at politikerne kjenner sin besøkelsestid og tør å gi reelle insentiver for omstilling.